torsdag 5. august 2010

Hytteskilt i vater

Min kjære mamma er en kreativ sjel. Hun er en skikkelig super-potet, allsidig og med en utrolig "alt-lar-seg-gjøre-innstilling". Det være seg bygge hus (deriblant å mure ferdig en kjøkkenbenk, med rier, slik at det kan tørke mens hun føder), sy seg en kjole, bygge et bord eller andre småmøbler, slik som dette skiltet "Vaterbu". Skiltet skal henges på en hytte som har fått dette navnet etter en intern spøk som oppsto under byggingen av hytta. Noen, deriblant mamma (som er rastløs og helst skulle hatt alt gjort i går) var lei av at alt måtte være så beint. Andre var meget nøye. Hytta fikk navnet Vaterbu. Selve skiltet er rekved som har skylt i land på hytta. Noe annet som skylte i land på hytta i fjor, var en hval. Den etterlot seg bein som disse bokstavene er laget av. Skjært ut og pusset, polert og oljet. Deretter festet på veden. Dette bildet er tatt før sluttresultatet, men allerede ser man at dette ble fint. Nederst er er tøff patent, nemlig en liten luke som kan skyves til siden. Her kan nøkkelen ligge. Lurt?? Jeg er imponert, men egentlig ikke overrasket.


En av lille puddings kompiser ble et år og fikk seg et jungelkort. Bokstavene er kuttet ut med quickutz tang. Hipp hurra!

Det søte gavepapiret med fiskene fant jeg på Nille.

Som sagt kom jeg hjem fra ferie med en del skatter. Svigermors hus og diverse gjenbruktbutikker hadde mye å by på. Denne figgjo-skålen er et gjenbruktfunn fra Fauske. Falt for den med en gang. Perfekt størrelse til salat for to!

Når det gjelder selve salaten har jeg nylig lært meg et triks som er Veldig godt! Honningristede valnøtter. Nydelig. Mamma introduserte meg for dette i sommer og skjønner på andre jeg prøver å imponere med dette trikset at det er gammelt nytt? Jeg har hvertfall aldri vært borti det før og anbefaler alle som elsker kaninfor å prøve det:

Ha noen kladder med honning og smør/olje i en stekepanne. På svak/middels varme rister man valnøttene til de karameliseres. Hele poenget er å være tålmodig og la de surre lenge. Dette er ikke min sterkeste side, men tro meg, det er verdt det. Men, man må ta de før det har gått for lang tid, det er hårfint mellom perfekt og svidd. Jeg heller de over på tørkerull for å la de renne av seg, da stivner "karamellen" og de får en herlig hinne. Før honningen stivner skikkelig drysser man over salt, gjerne slike flak. Maldonsalt for eksempel. Sim salabim, salaten har fått nytt liv!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen:)